Hannah Arendt er en amerikansk-tysk jødisk filosof (1906-1975) som regnes som en av de viktigste politiske tenkerne i den 20. århundre. Arendt tar for seg temaer som frihet, autoritet og revolusjon, og har skrevet et stort antall tekster og bøker. Hun er kjent for sin teori om ondskapens banalitet - et begrep som oppsto i sammenheng med rettssaken mot tidligere SS-offiser Adolf Eichmann. Han sto for mye av logistikken under masseutryddelsen av jødene under andre verdenskrig, og ble siden tiltalt for folkemord og brudd på menneskerettighetene. Arendt var tilstede under rettssaken, og skrev artikler for The New Yorker der hun hevdet at Eichmann ikke nødvendigvis var et horribelt menneske eller en sadist, men en som kun fulgte ordre og følte at ansvaret lå et annet sted. Ondskapens banalitet handler om menneskets sviktende evne til å tenke selv, noe Arendt mener er vanlig for en skremmende stor del av befolkningen.

Hva kan vi lære av Arendts begrep? Hvordan ser ondskapens banalitet ut i dag?

Vi inviterer til samtale med Cathrine Holst og Arne Johan Vetlesen. Hedda Lingaas Fossum leder praten.

Cathrine Holst er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han er særlig opptatt av menneskelige relasjoner og menneskets grunnvilkår, med ondskap som sentralt tema.

Hedda Lingaas Fossum er litteraturviter og redaksjonssekretær i Klasskampens debattavdeling.

Samtalen er den andre i arrangementsserien “Krig og litteratur” som vi setter opp våren 2020.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.