Verden er polarisert, og kulturen vår er individualistisk. Men det meste har vi til felles: Vi fødes, vi skal alle dø, vi har alle en grunnleggende lengsel etter, og et behov for, kontakt med andre. For omsorg, og det å bli sett og hørt. Vi er avhengige, sårbare. Enten vi er skeive eller streite, israelere eller palestinere, unge eller gamle … og hvis vi utvider perspektivet: mennesket, som alle andre arter. Vi er ett stort økosystem, og hvis vi klarte å identifisere oss mer med hverandre, gjenkjenne oss selv i andre, også de vi ikke tror vi kan forstå, eller som vi frykter eller har imot – hva kunne det lede til? Hva om vi tenkte:

‘alle er som alle andre’

‘mere like enn unike?’

‘det som ikke skiller oss gjør oss sterkere’

Disse utsagnene broderes igjen og igjen på et stort stoff, og på ulike måter, sammen med ord som ‘solidaritet’ og ‘vi’, og mange spørsmålstegn.

Du er velkommen til å slå deg ned en stund, slå av en prat eller bare sitte stille, kanskje bidra til broderiet. Fellesskapet og fantasien står i sentrum.

Steffi er utdannet danser og koreograf ved kunsthøyskolen i Amsterdam, 1984-88, og har siden virket som scenekunstner i det frie scenekunstfeltet i Norge. Hun er innehaver av Statens arbeidsstipend for etablerte kunstnere. Hun har holdt performancen ved flere av Deichmans biblioteker. Dette er andre gang hun holder den på Deichman Lambertseter. Velkommen!