Samtale og debatt
Skandinavisk litteratur under klimakrisa I
Hva gjør klimakrisa med hvordan forfatterne leser og skriver?
Vi har invitert fire norske forfattere til å velge skandinaviske kollegaer å snakke om klima og litteratur med. Agnar Lirhus har valgt seg C. Y. Frostholm og Jonas Gren.
I etterordet til ‘Hva var det hun sa?’ skriver Agnar Lirhus: ≪Klimakrisen har vært allemannseie i minst et tiår. Selvrespekten står for fall, men er det noen som vet hva vi skal gjøre? Nei, ingen. Så vi fortsetter å gjøre som vi alltid har gjort. Vi leverer i barnehagen. Lager middag. Vi spiller fotball. Og vi leser dikt.≫
C. Y. Frostholms ‘Træmuseet’ (2018) er ≪en usædvanlig og omfattende essayfortælling: en spontant fremvokset hybridtekst om at opleve natur og litteratur – og om at skrive om det.≫ Han mottok den danske Kritikerprisen for boken.
Jonas Gren debuterte i 2010 med diktsamlingen ‘Antropocen – dikter för en ny epok’. En tekst av Jonas Gren på nettsiden til Forfatternes klimaaksjon begynner slik: ≪Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig att skriva. / Traditionell naturlyrik är inte langre möjlig att läsa.≫
*
Skandinavisk litteratur under klimakrisa II, 13. november:
Kristine Næss, Mette Moestrup og Peter Sandström
Skandinavisk litteratur under klimakrisa III, 27. november:
Mette Karlsvik, Andrzej Tichý og Cia Rinne
Skandinavisk litteratur under klimakrisa IV, 11. desember:
Espen Stueland, Sofie Isager Ahl og Jesper Weithz