Elefanten Georg fyller femti år i dag og skal feire sammen med sin lille familie og de andre dyrene på savannen. Georg er så glad at han får lyst til å brøle et skikkelig elefantbrøl, men så får han høre en løve som brøler. Georg begynner å kjenne på uro og frykt for å miste noen av de nære, særlig Minsten, som han er så glad i. Vennene til Georg er oppriktig interessert i ham og har også sine egne liv som er med og belyser temaet i fortellingen. Skikkelsene oppfører seg som både dyr og mennesker og små situasjoner formidler både humor og varme, men komposisjonen er denne gangen klart svakere.