I dette fortløpende diktet er alt alltid på vei til å bli noe annet. Menneskene avløser hverandre, imperiene avløser hverandre. Hvert individ som går oppreist eller blir båret over jorden, er nedsenket i "tidas skitne fylde". Diktene handler om vandrere, søkere, ville fugler og hellige sjeler som brenner, om Rembrandt og hans Saskia, om Johannes av Korset og den lykkelige sjelen hans.