Med røtter i antikk tragedietradisjon risser Lorca opp en klassisk konflikt mellom individ og samfunn, mellom begjær og plikt, mellom liv og død. Det handler om en kvinne og to menn, en uløselig og lidenskapelig splittelse, iscenesatt på Brudens bryllupsdag. Med det andalusiske landskapet som bakteppe utspiller det seg en kamp, ikke bare mellom menn, men mellom det realistiske og det oversanselige, det poetiske og det prosaiske, mellom det som var og det som er, og mellom samfunnets skjøre barriere og naturens uopphørlige urkraft.