Tre barn av velsituerte foreldre står plutselig og brutalt alene i verden. Foreldrene omkommer i en brann der herregården deres legges i aske, og barna må bo hos en ukjent og etter sigende fjern slektning. Han er bare fæl og har som sitt store mål å slå kloa i barnas formue. På slu vis og med grusomme handlinger oppnår han det nesten, men i avsløringens time greier han å flykte med besvergelser om å ta hevn, og arven skal bli hans - om så over barnas lik. Historien bærer tydelig preg av inspirasjon fra barnebøker av gammel, god årgang. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart-hvitt, bare snill, bare ond, bare god eller bare godtroende, og miljøbeskrivelsene er sparsomme i den grad de er nødvendige for handlingsgangen. Fortellerstilen er muntlig, i en kledelig, litt gammeldags uttrykksmåte. Boka har en allvitende voks