En bestefar velger å bryte all kontakt med resten av familien. Han jobber på en av landets bomstasjoner, hvor familien til stadighet passerer. Den raske utvekslingen av mynt, en kort berøring mellom hender, er den eneste kontakten som finnes mellom far og sønn. Denne scenen skaper et sår hos fortelleren, som også blir et sår i landskapet, lenge etter at bomstasjonen blir nedlagt.