Republikken Kenya ligger på østkysten i Afrika, og landskapet svinger mellom høye fjell og dype daler, store sjøer og hvite strender. I Kenyahøylandet finner vi lavadekker, vulkankjegler og Afrikas nest høyeste fjell (Mt. Kenya). I tillegg gjennomskjæres landet av Den store østafrikanske riftdalen, en 500-1200 meter dyp og 50-80 kilometer bred forsenkning. Rift Valley er et geologisk aktivt område med vulkaner, varme kilder og store saltsjøer. Turkanasjøen er til eksempel verdens største saltsjø, med en vulkansk øy midt i sjøen.

Kenyas befolkning kan deles inn i 40 til 70 ulike folkegrupper, hvor den største folkegruppen er Kikuyuene. Swahili er det nasjonale språket, men engelsk regnes også som et offisielt språk. Kenya har en lang og konfliktfylt avkolonialiseringshistorie, og etter andre verdenskrig kjempet Kenyas befolkning en blodig kamp mot den britiske kolonimakten. Opprøret eskalerte i årene 1952 til 1956, hvor britene erklærte unntakstilstand i Kenya og befolkningen ble utsatt for kollektiv avstraffelse og etnisk rensning. Et stort antall kenyanere ble internert til konsentrasjonsleirer og fangeleirer. Opprøret ble av britiske myndigheter kalt Mau Mau-opprøret (et ord som ikke finnes i noe Kenyansk språk).

I 1963 ble Kenya selvstendig, og kampen for selvstendighet er et viktig emne i kenyansk litteratur. Den kjente, kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiong’o - som selv ble fengslet og drevet i eksil – skriver mye om problemene i Kenyas historie, politikk og samtid. Han har også stått i bresjen for å ta afrikanske språk inn i litteraturen, og har selv utgitt sine siste romaner på kikuyu. Den kenyanske litteraturen er en av de rikeste i det engelskspråklige Afrika, noe som blant annet skyldes et velutviklet forlagssystem der det fremste forlaget er East African Educational Publishers.

Algerie er Afrikas største land. Landet har en kystlinje ved Middelhavet i nord, mens nesten 4/5 av landarealet er dekket av Saharaørkenen. Mellom kyststripen og ørkenen går Atlasfjellene. Det har blitt funnet levninger fra menneskelig liv så langt tilbake i tid som 1,8 millioner år. Opp igjennom historien har landet vært okkupert av mange forskjellige styresmakter, deriblant Romerriket, ulike arabiske dynastier, og det Osmanske riket. I 1830 koloniserte Frankrike Algerie. I 1962 ble de selvstendige, etter en åtte år lang frigjøringskrig som krevde 1,5 millioner menneskeliv – dette regnes som den blodigste frigjøringskrigen i Afrika.

Røttene til nåtidens arabiskspråklige litteratur i Algerie ligger i årene etter første verdenskrig, da landets intellektuelle ble påvirket av Nahḍa-bevegelsen («kulturell oppsving») i Mashriq. Frem til frigjøringen fra Frankrike ble imidlertid nesten all skjønnlitteratur skrevet på fransk. Først etter 1962 gjenoppsto arabisk som litterært språk. Mange av særtrekkene ved Algeries litteratur har den fått fordi så mange forfattere tilhører den kabylske folkegruppen, eller fordi de på ulike andre måter representerer kulturer som hovedsakelig har sine røtter i det nordvestre Afrika og ikke i den arabiske verden.

Iran er en islamsk republikk sentralt plassert i Midtøsten. Topografisk sett er det et svært variert land, med fjellkjeder som omgir et høyplatå midt i landet, og lavland langs kyststripene. Det snakkes omkring 30 språk i Iran, og blant de nær 85 millioner menneskene som bor der finnes mange forskjellige etniske og religiøse grupper - noe som bidrar til en enorm kulturhistorie! 

Det vi i dag kjenner som Iran het tidligere Persia og har vært et av verdens største og mektigste riker. De eldste tegnene på liv er ca. 100 000 år gamle, og kommer fra grotter i Zargosfjellene. Siden den tid har mange store imperier både vokst frem og falt i området. 

 Den mest sentrale historiske begivenheten i vår tid er revolusjonen i 1979. Venstresiden og religiøse grupper gikk sammen om å styrte sjahen, og Ruhollah Khomeini ble deretter innsatt som ayatollah (åndelig leder). Det finnes et folkevalgt parlament og en folkevalgt president, men ayatollah har den øverste makten, og kontrollerer rettsvesenet, mediene, politiet og militæret. Den iranske revolusjonen og konsekvensene av den preger stadig litteraturen i dag. Iranske forfattere blir forfulgt, sensurert, fengslet, torturert og i verste fall drept for sine tekster, og mange lever i eksil, blant annet her i Norge.

Bosnia-Hercegovina ligger på Balkanhalvøya i sørøst-Europa, og grenser til Serbia, Montenegro, Kroatia og Adriaterhavet. Landet ligger sentralt i De dinariske alper, og landskapet er preget av store fjell og dype daler, og nesten halvparten av landarealet er dekket av skog.

Bosnia-Hercegovina var del av det Osmanske riket fra slutten av 1400-tallet og frem til 1878, da det ble okkupert av Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig ble Bosnia en del av Jugoslavia. Da landet erklærte seg selvstendig i 1992 utløste det en blodig borgerkrig i regionen, som tok 100 000 liv og drev 2,5 millioner mennesker på flukt. Denne krigen er bakteppet i mye av litteraturen som har blitt utgitt siden, blant annet av Aleksandar Hemon og Saša Stanišić.

Som følge av borgerkrigen har flere forfattere endt opp i Norge, blant andre Bekim Sejranović og Bruno Jovanović. Sistnevnte ble nominert til Tarjei Vesaas Debutantpris for sin debutbok “Etter hvert vil øynene venne seg til mørket”. Bosnias mest kjente forfatter er nok imidlertid Ivo Andric, som står bak utgivelser som Broen over Drina og Konsulene, og som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1961.