“Hjerteskog // Syđänmettä” er nominert til Bibliotekets litteraturpris! Hvordan vil du selv beskrive boka?

For meg er “Hjerteskog // Syđänmettä” en poetisk årbok eller årgang fra et nordlig landskap. Her er alt sammenflettet, og natur fungerer som et speil for en intern utforskning. Boken tar nemlig også for seg min egen identitetssøken og famling i fornorskningshistorien. Hva betyr det for meg å være kven? Jeg prøver å finne svaret, i språk, blod, dyr og natur.

Hva fikk deg til å gå i gang med “Hjerteskog // Syđänmettä” ?

Flere (beslektede) ting bidro til at det var denne boken jeg ville skrive. Et ønske om at litteratur for og av kvener skulle eksistere. En trang til å skrive om en identitet jeg følte meg alene og usikker i. Et behov for å finne en inngang til min egen historie. En kjærlighet for litteraturen og for skrivingen.

Hva er det beste ved å skrive og hva er det verste ved å skrive?

Det er et enormt privilegium å kunne bruke tiden sin på å skrive, og ikke minst hvis andre orker å lese det. Jeg føler meg veldig heldig - jeg elsker jo å skrive! Jeg liker spesielt godt den følelsen av å sette ord på noe som fremstår helt ordløst. Det å mestre noe diffust. Den dagen jeg klarer å fange en ny følelse i en vending har jeg det veldig godt.

Det vanskeligste med å skrive er nok at man står litt alene i det. Man sitter mye for seg selv når man skriver og det er lett å miste overblikket. Jeg synes også det kan være vanskelig å prøve nye ting med skrivingen – nye ting er skumle! Men jeg jobber med kreativt mot, og litt frisk luft og en sosial sammenkomst pleier å hjelpe.

Fortell om en bok som har vært spesielt viktig i ditt liv, og hvorfor denne boka ble så viktig:

En bok som forandret livet mitt var “Stone Butch Blues” av Leslie Feinberg. Når jeg leste “Stone Butch Blues” for første gang skjønte jeg på alvor hvor viktig representasjon i litteraturen er og kan være. Boka, skrevet i 1993, ga meg en helt ny kontekst for mitt eget liv som skeiv. Selv om den er enormt trist å lese i dag er den også full av glede, slik jeg leser den. Dette er en bok jeg oppriktig mener alle burde lese.

Hvis livet ditt var en roman, hvordan ville romanen åpnet?

Livet mitt er fremdeles i støpejernet, vil jeg si! Men om det skulle ha vært en roman hadde den kanskje startet med: "To teskjeer sort te, en halv teskje sukker, to desiliter vann, en slump lettmelk.»

Hva er du mest redd for at en kritiker skal si om boken din?

Om kritikeren selv er kvensk, at jeg fremstiller oss kvener på en dårlig måte. Jeg kjenner virkelig på et ansvar for å formidle om kvenene på en god måte, selv om jeg bare kan bruke mine erfaringer, og min egen identitet, som utgangspunkt.

Hvilken rolle spiller biblioteket i ditt liv?

Jeg er enormt takknemlig for bibliotekene og alt de gjør for samfunnet vårt. Som liten besøkte jeg biblioteket så ofte jeg kunne, og jeg lånte så mye jeg fikk lov til. Jeg husker godt første gang jeg lånte en bok fra voksenavdelingen - det opplevdes som et overgangsrite. Det er sprøtt å tenke på at mine bøker nå står i de samme hyllene som bøkene jeg selv har lånt så mange ganger! Det er en drøm, rett og slett.

Hva leser du akkurat nå?

“Slow Down, The Degrowth Manifesto “ av Kohei Saito.