Litteraturviter og biografiforfatter Sindre Hovdenakk forteller historien om Gunnar Heiberg (1857-1929) som var den viktigste norske dramatikeren i generasjonen etter Henrik Ibsen. Stykkene hans skapte debatt og vekket sensasjon, han var omstridt og ble ofte skandalisert.

Kvinnesak, sosialisme og seksuell frigjøring var blant temaene han behandlet. Gunnar Heiberg tilhørte den psykologisk-realistiske skolen i norsk teater. Som ung mann var Heiberg del av Kristiania-bohemen og kretsen rundt Hans Jæger. Gunnar Heiberg videreførte en utpreget kulturradikal og åndsaristokratisk tradisjon i nordisk diktning.

Hans syn på på kvinnene og kjærligheten var utpreget vitalistisk og driftsorientert. Både når det gjaldt erotikk, kunst og politikk var Gunnar Heiberg egoismens dikter.