Mirko Stopar (forfatter og filmskaper, opprinnelig fra Buenos Aires) og Oda K. Norén (litteraturviter) diskuterer hvordan Roberto Arlts roman "Sju galningar" (1929) og andre litterære verk kan leses som et forvarsel til dagens samfunnsutfordringer.

I romanen "Sju galningar" møter vi en liten gruppe små og store kjeltringer som føler at verden har sviktet dem. Bitre og utstøtte, drevet av desperasjon og megalomani, går de drastisk til verks for å tilegne seg makten de føler de fortjener. Virkeligheten kneler under deres navlebeskuende verdensbilde - som preges av et vekselvis selvmedlidende og grandiost selvbilde.

Det er påfallende mange karaktertrekk som vi kan kjenne igjen i nåværende maktpersoner, alt fra Trump og Putin til Milei - Argentinas president siden 2023. Flere demokratier vakler nå under megalomane statsledere som splitter befolkningen og bruker kaos som styringsstrategi. Hver uke kommer ytringer fra statsledere som for noen år siden ville bli sett på som utenkelig, ekstremt og uforenlig med grunnleggende demokratiske samfunnsverdier. Hva gjør dette med oss?

Thomas Szasz hevdet at "insanity is the only sane reaction to an insane society". Er det der vi er nå? Eller er det misbruk av medier og desinformasjon som forvrenger perspektivet slik at folk lar seg lure av løgner ikledd forførende retorikk?