Dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. Morskikkelsen som støpes og tar form. Fortellingen om et folk som reiser bort og brenner båtene etter seg. En tett vev av slekter, minner, ritualer, fortid og fremtid.

Poetene Svanhild Amdal Telnes og Joanna Lundberg har det til felles at de skriver frem et eget univers, et sted der familien, slektskapet og det vi arver, blir viktig. Språket, gestene, ritualene og samfunnet, alt vi arver og gir videre til neste generasjon.  

I Svanhild Amdal Telnes’ dikt er familien et sted hvor man øver på ikke å snakke. Her går grensene i oppløsning, både mentalt og fysisk. Selve grenseoverskridelsen blir et overgrep, og det klaustrofobiske i de nære relasjonene kommer til syne. Jeget i diktene er en ung jente, og inne i kroppen hennes vokser bjørkekvister som ingen får se, men som broren knekker rett av.  

I Amdal Telnes’ andre diktsamling, Å jage en hjort i døden (2021), trer leseren inn i et univers av tanter og onkler, søstre og brødre. En storfamilie av onkler og tanter legger samfunnet som vi kjenner det, bak seg. De forlater maskinene, pengene, skriftspråket, skolene, den vante maten og klærne. Et nytt samfunn vokser frem, med nye og underlige ritualer. Og den som ikke passer inn og følger samfunnets og slektens regler, blir bortvist.

Joanna Lundberg debuterer våren 2024 med diktsamlingen Salamanderhånd. En diktsamling som handler om selve urspørsmålet: Hvor kommer vi fra? Her blir en rekke magiske skapninger skrevet frem; skapninger som kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn. I diktene blir vi vitne til en langsom forskyvning. Fra et kollektivt vi som beveger seg i et dunkelt landskap, til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Det er særlig moren som tar form. Slik sirkler Salamanderhånd inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skapes. 

Velkommen til forfattersamtale og poesiopplesning. Ordstyrer er poet Kjersti Bjørkmo.