Samtale og debatt
Potet eller kebab – hvem snakker norskest i landet her?
I Oslo sier stadig flere wolla, lø og sjofe. Når blir østkantungdommens sosiolekt «norsk nok» for resten av samfunnet, og hvor viktig er språkbruk for å delta i demokratiet?
Språk forandrer seg hele tida. I Oslo snakka ungdommen «jazza» på sekstitallet, de begynte å si sjole og sjino på nittitallet, og i dag er det noen kaller «kebabnorsk», andre en østkantsosiolekt eller Oslos mulitetnolekt, så vanlig at «wolla» står i den norske ordboka.
Språk henger tett sammen med identitet, og språket kan bety mye for mulighetene enhver har for å delta i samfunnet på lik linje. Hva som defineres som «norsk nok» er et spørsmål om makt og inkludering.
I en serie intervjuer spør Avisa Oslo denne våren Osloborgere med innvandrerbakgrunn om deres syn på norskhet. I denne samtalen ser vi nærmere på hvilken rolle språk spiller i det spørsmålet. For hvordan henger beskrivelser av språk sammen med rasisme? Hva gjør at en måte å snakke norsk på blir den vanlige, eller riktige? Hvor viktig er det å snakke et tradisjonelt og korrekt norsk språk for medborgerskap? Og hvordan foregår egentlig endringer i språket?
Du møter:
Ahmed Fawad Ashraf er debattredaktør i Avisa Oslo. I 2022 satt han i gang en serie om norskhet i avisa med innlegget Norsk nok for de svina.
Bente Ailin Svendsen er professor i flerspråklighet og forsker på språkbruk blant unge i Oslo.
Kamzy Gunaratnam er stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Hun har vokst opp i Groruddalen og har engasjert seg i debatter om flerkultur, integrering og norskhet.
Guro Busterud er lingvist, og forsker på hvordan språkets grammatiske detaljer er i endring. Hun styrer ordet.
Legger fram fersk forskning om språk og identitet
Ungdommene Thandiwe Gro Hals, Olea Reite Christensen og Mobarik Dahirhar er med i «Youths Speak Back» – et forskningsprosjekt om språk og identiet på UiO. De kommer og presenterer ferske funn.
Praktisk informasjon:
Arrangementet vil bli strømmet.