Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da soldatene står utenfor familiens hus, tar jenta et skjebnesvangert valg. «Bitre urter» utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens eget liv. Den regnes i dag som et hovedverk i nederlandsk etterkrigslitteratur.