Året er 1859, og Brita Caisa Seipajærvi, forfatterens tippoldemor, spenner på seg skiene og går fra Finland til Norge. Hun er en vakker og sterk kvinne, og kan helbrede syke dyr og mennesker. Hun reiser fra gården hun vokste opp på og kirken der hun har måttet stå i tukt foran menigheten for omgang med en gift mann. Med de to barna sine er hun på vei til Bugøysnes, der broren hennes bor og de kan tjene godt på torskefisket.