Det trenger ikke være så fint for min del er en diktbok om mat. Mat som inngang til kjærlighet, erotikk, generasjonsforskjeller, geografisk egenart, klassetilknytninger, kulturelle kjennetegn, hva tida som går, gjør med oss. Og selvsagt: dikt om matlaging og matlyst. Diktene er friske og uhøytidelige, med skarpe observasjoner og mye situasjonskomikk, men de viker ikke unna for mer komplisert relasjonelt drama, der maten brukes som identitetsbærer og kulturell markør.