Nasjonal gjennomføring av internasjonale menneskerettigheter er et aktuelt tema i norsk rett. Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner representerer stadig større utfordringer for norske myndigheter, blant annet fordi de etter sin art skal gå foran nasjonal lovgivning. Som et ledd i arbeidet for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, ble Grunnloven õ 110 c vedtatt i 1994, og Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble nylig vedtatt av Stortinget. Denne boken undersøker om disse bestemmelsene bidrar til å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett der de er i konflikt med norsk lov. Bestemmelsene blir drøftet fra et statsrettslig og rettskildemessig perspektiv.