«Popteknoklassiker»

Lange, repetitive og hypnotiske låter i skjæringspunktet pop/rock/tekno. Den er naturligvis ikke like fersk og moderne som den var tidlig på nittitallet, men jeg synes den eldes med verdighet. Vokalen og tekstene funker veldig bra og skaper en melankolsk nerve, det oppstår en distanse og fremmedgjøring i møte med lydbildet og beatsene.

Passer for deg som ...

liker beats og repetisjon med en viss tristesse.

Ge
GeirDeichman