Anders er tøff. Anders dytter og erter. Sofie kjenner alltid at Anders er til stede. Hun vil ikke være med på å snakke stygt om Anders. Venninnene merker det, og erter. Anders og Sofie er klar over hverandre. De kan snakke med hverandre med et puff, med blikk og Sofie vet at Anders er grei. At han er noe langt mer enn det, er en følelse og en sang et sted inne i henne. Dette er en fin, sensuell liten kjærlighetshistorie. Det er en fortelling omhvordan kjærligheten arter seg generelt, og hvordan den mer spesielt gir seguttrykk hos barn. Her er mange undertoner om hvordan det er å være tre venninner og hvordan det er å ha astma, særlig om våren. Først og fremst er det en godt skrevet og fint sett skildring av Sofie og hennes opplevelse av Anders. Ved Kultur- og vitenskapsdepartementets premiering av bøker for barnog ungdom fra 1989, fikk boka spesialpremie.