I Bergmans skisseringer, spør jeg meg for hvor hans tanker slutter, og hans karakterer og fortellinger kalles til live. Vi får altså innsyn i drodlingen rundt hans arbeider, men også bemerkninger om hans personlige liv. Høyproduktiv, selvklandrende. Forarget, forståelsesfull for og stimulert av sine kritikere. Jeg blir glad i fyren, og inspirert!