Dette er historien om 17 norske fangstfolk som omkom på Svalbard undergåtefulle omstendigheter vinteren og våren 1873. De hadde søkt tilflukt i det såkalte svenskhuset, et hus som var godt utrustet med alle nødvendigheter for å overleve i mange måneder. Høsten 1872 ble 124 mennesker sperret inne av is nord på Spitsbergen. Det fantes ikke tilstrekkelig mat til alle, og 17 fangstmenn måtte dra til Svenskhuset på andre siden av øyen. De nådde huset uten dramatikk, men etter noen få måneder ble alle funnet døde. Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Forfatteren konkluderer i denne boken med at dette er feil.