Da staten Israel ble opprettet i 1948 ble det gamle kulturspråket hebraisk gjenopplivet og fikk gjennomslag i befolkningen i løpet av noen tiår. Eliezer Ben Jehuda (1858-1922) gikk varmt inn for å gjenskape det jødiske nasjonalhjemmet, og tok opp den formidable oppgaven å blåse liv i det halvgamle, lærde språket. Han var fanatiker og sta idealist. Hjemme hos ham kunne ingen få snakke annet enn hebraisk. Da ble det nødvendig å skape et språk som passet i barneværelset, i butikken, på gaten, til å uttrykke kjærlighet og skjelle ut folk. Med hjelp av sine to koner, skapte han sitt livsverk: å samle språkopplysninger til 16 store bind. I denne boken skildres hans liv og hans store arbeid. Med litteraturhenvisninger.