I denne personlige reisedagboken blandes den politiske reportasjen med det litterære og filosofiske essayet. Gjennom 100 korte prosatekster beskriver forfatteren sin reise gjennom Sahara, hvor han i en ramponert Renault følger i fotsporene til den klassiske ørken-litteraturens mestre: Saint-Exupéry, Isabelle Eberhardt, Pierre Loti, Eugéne Fromentin, Michel Vieuchange og André Gide. Turen går til Tarfaya, Smara, Laghouta og Ayn Sefra. Ordet "sahara" betyr "tomhet"eller "ingenting". I ørkenen har alle forandringer allerede funnes sted. Intet gror, intet visner, intet råtner. Alt er forbi. Kun evigheten består. Og selve reisen er, som Maupassant skriver, en dør gjennom hvilken man går ut av den kjente virkeligheten og trer inn i en annen uutforsket virkelighet som ligner drømmen.