Rundt 1850 vokste interessen for den norske folkekunsten, treskjæring, blant borgerskapet og embedsstanden i byene. Treskjærerarbeider ble stilt ut allerede på den første verdensutstillingen i London i 1851, og ble markedsført på alle de store verdensutstillingene i andre halvdel av 1800-tallet. Gjenstandene ble nå fortsatt brukt, og i tillegg ble de materielle manifestasjoner av en nasjonal kulturtradisjon, og viktige symboler for nasjonal identitet. I denne boken tar kunsthistoriker Dag Sveen for seg det historiske materialet fra denne perioden, bl.a. mottakelsen av den nye treskjærerkunsten i aviser og magasiner. I følge Sveen utviklet treskjærerkunsten seg nå fra folkekunst til det man kan kalle nasjonalt kunsthåndverk. Illustrert med svart/hvitt fotografier.