Boken omhandler en av verdens mest omtalte rettsaker: Adolf Eichmann, som administrerte Nazi- Tysklands deportering av jøder til utryddelsesleirene, sto i 1961 tiltalt for "forbrytelser mot det jødiske folk og mot menneskeheten". Den amerikansk-jødiske forfatteren og filosofen Hannah Arendt var til stede i Jerusalem som reporter for The New Yorker. Hun drøfter Eicmanns skyld, men også spørsmålet om jødenes eget medansvar, bl.a. gjennom myten om jødenes martyrium, den jødiske nasjonalismen og problemet med staten Israel. Boken ble første gang utgitt på norsk i 1965, den er fortsatt et viktig bidrag til historieforståelse, politisk refleksjon og etisk debatt. Med litteraturliste og register.