Billy Pilgrim har minimal kontroll over livet sitt; han blir tatt til fange i Dresden mot slutten av krigen, samtidig som han vilkårlig blir sendt frem og tilbake i sin egen tidslinje. Jeg elsker denne boka fordi den fremstiller det absurde med krig ulikt noe annet jeg har lest, og Vonneguts grunnleggende humanisme ligger alltid i bunnen.