Drevet av en slags eksistensiell hunger og søken etter noe under den moderne hverdagens trivielle ferniss, går Emilie inn i en identitetskrise der fantasi og virkelighet delvis glir over i hverandre. Hun reagerer mot det hun selv er et produkt av - mekaniseringen, komfort- og profittilbedelsen - og for Emilie blir maten et viktig symbol på velferdsstatens selvdestruktive mekanismer: I enhver grillpølse og milkshake ser hun overvekt, hjertelidelser - og sulten i den tredje verden. Resultatet blir spisevegring.