‘[...] og jeg sidder og prøver / at presse min krop / ind i en form / som et samfund kan elske.’*

Caspar Eric er blant de fremste stemmene i ung dansk poesi. Kjersti Horn er prisbelønnet regissør og påtroppende teatersjef ved Det Norske Teatret. De er anerkjente kunstnere. Og de har kropper som skiller seg fra den såkalte normalen: Han er født med cerebral parese. Hun med en sjelden skjelettsykdom. De kroppslige erfaringene er med inn i kunsten. Var det en vei utenom?

Hvorfor drive med kunst? Ifølge Eric for ‘å utvide vår forståelse av hva det vil si å være et menneske’. Samfunnets forståelse er ofte snever, fordomsfull og med berøringsangst. Hvordan oppleves det at kroppen, for de fleste en privatsak, er av offentlig interesse? Er utenforskapet også et produktivt sted med mulighetsrom? Og hva går vi alle glipp av ved å utestenge fra offentligheten de som ikke umiddelbart passer inn?

Artist Hannah Wozene Kvam møter de to til en samtale om kropp, tekst og kontekst, individ og samfunn – og den altfor smale normalen.

Eric er kjent for sin sceneenergi og performative kraft. Kom og opplev det selv! Han vil fremføre utdrag fra diktboka ‘Nye balancer. Handicapdigte’* (2023) for oss, som sitatet over er hentet fra.