Queer er en film basert på kultforfatteren William S. Burroughs roman ved samme navn.

Filmen er regissert av Luca Guadagnino (‘Call Me By Your Name’, ‘Challengers’), og vi møter hovedpersonen Lee, som har søkt tilflukt i Mexico City, hvor han drikker fra han står opp til han legger seg. Alkohol er ikke det eneste han sliter med – snart får vi vite at han reist til Mexico for å vedlikeholde en tyngre avhengighet av opiater.

Ulastelig antrukket i lys lindress, men med et ansikt som bærer vitne om en mer enn lastefull livsstil, går Lee fra bar til bar i et skimrende og nostalgisk skildret Mexico City på 50-tallet – strålende gjenskapt i Cinecittá utenfor Roma. På sin faste bar, et sted som frekventeres av homofile, møter han en vakker ung mann, Eugene, som han forelsker seg håpløst i. De innleder et slags forhold, som er like desperat fra Lees side som det er distansert fra Eugenes, og etter hvert klarer Lee å overtale Eugene til å bli med ham til Sør-Amerika, hvor avtalen er at han betaler for alt, i bytte mot et par seksuelle tjenester i uka. Målet med reisen er å prøve den psykoaktive drikken yage, kjent som ayahuasca, som skal gi dem bevissthetsutvidende, og potensielt telepatiske, opplevelser. De oppsøker en amerikansk forsker som holder til dypt inne i jungelen, og herfra er det – som en kritiker har påpekt – som om filmen selv tar det psykedeliske dopet, og det som følger er en svimlende hallusinatorisk sekvens som vi ikke glemmer så lett.

Daniel Craig gjør kanskje sitt livs rolle som den herjede Lee – milevis fra rollen som James Bond – og han fremstiller denne vakre taperen med like deler intensitet og fintfølelse.

Queer er hypnotisk og vakker, mørk og vond.

Vi varmer opp til Oslo Pride med å dele skeive historier. Skeive historier er ikke bare fortellinger – de er en del byen vår. Vi deler dem for å bygge forståelse, gi deg noe nytt å tenke på og feire livene vi lever i Oslo.