Romanen er historien om en oppvekst - om reisen fra barn til ung mann. Scenen er byen Walle i Flandern, tiden er årene 1939- 1947, og bærer av handlingen er Louis Seynaeve, elleve år det året tyskerne okkuperer Belgia. Foreldrene, som har problemer med hverandre og et galleri av bisarre slekt- ninger utgjør hans nærmiljø; klosterskolen hvor han er elev, er en institu- sjon av det mest bigotte slag. Dette er dobbeltmoralens, opportunismens og medløperiets tid, og det betente samfunnet farger år av Louis' liv. Den bråmodne ynglingen utvikler seg til en forslagen, kynisk ung mann.