The Inklings var en gruppe menn som møttes og leste tekstene sine høyt for hverandre i Oxford på 1930 og 40-tallet. Gruppen var tilknyttet universitetet i Oxford, og i kjernen finner vi C. S. Lewis og J. R. R. Tolkien. Andre kjente navn som kan nevnes er Owen Barfield, Charles Williams og Christopher Tolkien. På det meste talte The Inklings opptil 19 medlemmer og de møttes så ofte som to ganger i uken, enten på puben The Eagle and Child (The Bird and Baby) eller hjemme hos Lewis.

Felles for alle medlemmene var at de var menn, briter, kristne og med en eller annen tilknytning til universitetet i Oxford. Den anerkjente krimdronningen Dorothy L. Sayers var også god venn med Lewis og flere av medlemmene, og deltok også på møter, men hun fikk ikke lov til å være offisielt medlem ettersom hun var kvinne. Dette har vi valgt å se glatt forbi i denne leseutfordringen, og vi har bestemt at hun er en ekte del av vennegjengen.

Blant verkene som ble diskutert på The Inklings lesesirkler var Ringenes herre. Gruppen satte fantastiske tekster høyt og må sies å ha vært essensiell for utviklingen av fantasy-genren slik vi kjenner den. Forfatternes verker har inspirert generasjoner med både forfattere og lesere.

Bloomsbury-gruppen var en innflytelsesrik gruppe britiske forfattere, intellektuelle, filosofer og kunstnere som i perioden 1904-1940 bodde, arbeidet eller studerte sammen nær Bloomsbury-kvarteret i London. Blant de mest kjente kjerne-medlemmene var Virginia Woolf, E. M. Forster, John Maynard Keynes og Lytton Strachey.

Livene og verkene til gruppens medlemmer viser felles trekk og innbyrdes likhet i tanker og holdninger. Dette har bakgrunn i innflytelsen til filosofen G.E. Moore og hans utsagn om at ens fremste objekter i livet er kjærlighet, skapelsen og behaget av estetiske erfaringer og søken etter kunnskap.

Spontanitet, intuisjon og tilfeldigheter som litterært credo. Utstrakt kritikk av det bestående, maktmisbruk og storsamfunnets hykleri. Lovpriser det kontrakulturelle, outsiderposisjonen og opposisjon. Eksperimenterer med rusmidler og østlig religion. Språket er direkte og konfronterende, ofte grovt og uskjønt, men alltid ektefølt. Henter mye av sin inspirasjon fra afroamerikansk jazz, der begrepet «beat» bl.a. betyr down and out, poor and exhausted, dead beat og beat up.

Beat er en av de korteste periodene i litteraturhistorien (ofte datert fra opplesningen av Howl i Six Gallery i 1955 til utgivelsen av Naked Lunch i 1969). Sterk tilknytning til forlaget- og den legendariske bokhandelen City Lights i San Fransisco. Beatpoetene har hatt en enorm påvirkning på populærkulturen, og spesielt på musikkhistorien med tilhengere som Bob Dylan, Patti Smith og Tom Waits.

Charlotte, Emily og Anne Brontë var søstre og forfattere til noen av den britiske litteraturens største klassikere. Blant de mest kjente verkene er Charlotte Brontës "Jane Eyre" og Emily Brontës "Stormfulle høyder". Anne Brontë skrev romanene Agnes Grey og Kvinnen på Whildfell hall, to bøker som også de regnes som klassikere.

De tre søstrene fortsetter å fascinere nye lesere og et nytt publikum, langt etter sin død og inn i våre dager. Deres tragiske skjebne, mystikken som omgir dem, mytologisering av livene deres vekker nysgjerrighet og får dagens lesere til å gjenoppdage verkene til søstrene igjen og igjen. Som leser trekkes man inn i bøkene, i miljøene, de ofte komplekse fortellerteknikkene og romankarakterenes hemmeligheter, forviklinger og begjær.

Søstrene Brontë føddes i Thornton i Yorkshire i England, Charlotte år 1816, Emily 1818 og Anne 1820. De vokste opp på en prestegård, da faren deres var prest, en barndom omgitt av død, begravelser og med utsikt over Yorkshires heier og byens kirkegård. Moren deres døde i tuberkulose når søstrene var små. De var opprinnelig en familie med til sammen seks barn. Tragisk nok døde også de to eldste søstrene i tuberkulose, kun 10 og 11 år gamle. Igjen i familien var faren deres, Patrick, morens søster som hjalp familien, og broren deres, Branwell.

Midt i de tragiske hendelsene rundt søstrene, virker det som om søsknene fant et sterkt felleskap i hverandre. Gjennom lek og fantasi utviklet de en felles barndomsverden. De fire søsknene begynte allerede som barn å skrive sammen. De fantaserte om en fiktiv verden, som de døpte til Kingdom of Angria and Gondal, med hovedstaden Glass Town. Det sies at denne fantasiverdenen deres begynte med at broren Branwell fikk 12 leketøysoldater i gave, og at søsknene begynte å tegne opp kart og skrive frem en fiktiv verden for de små soldatene.

Alle tre søstrene Brontë døde i ung alder. Emily og Anne møtte samme skjebne som moren og søstrene deres, i tuberkulose. Charlotte var i slutten av 30-årene alene igjen med faren sin. Hun giftet seg med en venn av faren, ble gravid, og døde i svangerskapskomplikasjoner.

Selv om de tre søstrene døde unge, lever de litterære verkene deres videre. Verkene og livene deres fortsetter å leses og tolkes igjen og igjen. I vår tid kan vi kanskje se de feministiske linjene og hvordan livsvilkårene til en kvinne må ha påvirket søstrenes virke og muligheter. Vi kan dykke ned i Brontë-universet og finne våre egne tolkninger, favoritt-karakterer og drømme om tåkete engelske landskap.

Paris, 1930-årene: Studenter fra Vest-Afrika og Karibien og svarte franskspråklige intellektuelle startet en litterær, kulturell og politisk bevegelse inspirert blant annet av den såkalte «Harlem-renessansen» i USA. Bevegelsens mål var en ny bevissthet om svart kultur og den ble kjent som «Négritude» da den kom først til uttrykk i La Revue du monde noir i 1932.

Négritude var en reaksjon mot kolonialisme, rasisme og assimileringspolitikk, og bevegelsen søkte å fremheve Afrikas egen kultur. De mest toneangivende i bevegelsen var Aimé Césaire fra Martinique og Léopold Sédar Senghor, Senegals første president. Négritude-bevegelsen har hatt stor innflytelse på postkolonial teori.

Få av Négritude-forfatterne er oversatt til norsk. Vi har derfor valgt å også inkludere verk av forfattere som har blitt inspirert av, og som på mange måter viderefører bevegelsens tanker.

Kom innom biblioteket for å få leseforslag for februar i vår utstilling!

I 1880 tallets Kristiania, samlet Stortingsstenografen Hans Jæger rundt seg en gruppe unge menn, og noen få kvinner. På det meste var de 20-30 personer, som på kafeer og hybler diskuterte politikk, kunst, moral og seksualitet. I kretsen rundt Jæger finner man kunstnere og forfattere som Garborg, Munch, Oda Lasson og Christian Krohg. Og biblioteksjefen på Deichman; Haakon Nyhuus.

Bohemene foretrakk individuell frihet framfor en sikker karriere. Samtidig hevdet de at mennesket ikke hadde fri vilje, men at den enkeltes liv ble bestemt av ytre omstendigheter. Man kunne derfor ikke fordømme mennesker det gikk dårlig med. Samfunnets skyggesider skulle løftes frem og avsløres i kunsten.

Kristianiabohemens opprør var et kulturelt oppgjør med en gammel livsstil. De vekket stor forargelse, og både Christian Krohg og Hans Jæger fikk sine bøker beslaglagt av myndighetene og ble tiltalt etter blasfemiparagrafen og bluferdighetsvernet i straffeloven. (Les mer her: https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1559_kristiania-bohemene.html)

Kom innom biblioteket for å få leseforslag for januar i vår Kristianiabohem-utstilling!