Ved oppstart får du utdelt følgende:

* Boks med strømkabel, fotpedal, tekstilsaks, trådsaks, målebånd og kritt.

* Mappe med spolehus, spoler, utvalg av såler, stoppere til overtråd, trådspretter, ekstra maskinnåler og noe annet utstyr.

For overlock får man en boks med fotpedal (inkl. strøm), lang pinsett, tekstilsaks og trådsaks.

Når man har fått utstyret man trenger er det tid for å klaregjøre maskinen. Etter man har koblet til strøm og pedal, kan man tre maskinen. Hvis du ikke finner undertråd i riktig farge, kan du selv spole opp den mengden du trenger. Når både over- og undertråd er tredd, hentes undertråden opp med maskinens manuelle hjul.

For overlock trenger man bare koble til pedal, disse maskinene skal være ferdig tredd.

Når maskinen er tredd kan du velge ønsket søm, sette ønsket stinglengde og -bredde og bli kjent med maskinen. Vi har prøvetekstiler du kan bruke for å øve på stoff du ikke er redd for. Juster trådspenning ved behov.

For å få holdbar søm anbefaler vi sikre sårkanter (der man har klippet i stoffet) med sikksakk eller overlock. Man bør også feste alle ordinære sømmer både når man starter og avslutter, dette gjør man ved å sy et par sting frem, så bruke returknappen for å sy et par sting tilbake. Da vil man kunne klippe overskuddstråd rett av uten at sømmen rakner.

For overlock anbefales det at man blir godt kjent med maskinen. Disse har kniv som kutter stoffet samtidig, og det kan være litt vanskeligere å se hvor sømmen havner, så test med prøvetekstiler til du er komfortabel før du går i gang med ditt prosjekt.

Her har vi samlet litt tips og råd, samt gode ressurser til mer informasjon om våre maskiner.

Husk!

* Mål to ganger, klipp én

* Legg stoffet rett mot rett

* Bruk nåler underveis

* Sikre sårkanter

* Fest sømmen ved start og slutt

* La maskinen gjøre jobben

Vanlige feil

De vanligste feilene man opplever er ofte ujevn søm, nål som brekker eller undertråd som låser seg.

Ujevn søm

Får man ujevnt søvn skyldes dette ofte at man drar eller skyver på stoffet. Dette fører til at stoffet får ujevnt hastighet mellom stingene. For å unngå dette skal man la symaskinens transportør gjøre jobben med å flytte stoffet fremover, din jobb er å være guide, og kun styre retningen stoffet mates inn i maskinen på.

En annen kilde til ujevn søm, er ujevn trådspenning. Trådspenning er hvor mye symaskinen trekker på over- og undertråd. Trekker maskinen for hardt på en av dem, vil den andre tråden bli synlig. Trådspenningen på over- og undertråd må være jevne, slik at maskinen trekker like mye på begge tråder. Trådspenning for overtråd kan justeres på maskinen, mens undertrådspenning må justeres ved en liten skrue på spolehuset.

Nål som brekker

Ikke fortvil om nålen brekker, dette er noe alle har opplevd, og kan skyldes så mangt. Det følger ekstra nåler med utlevert sett, slik at du kan skifte ut brukket eller bøyd nål. Vår erfaring er at det oftest skyldes at man drar i stoffet eller at man syr tykke stoffoverganger med for høy hastighet. Når man skal sy over flere lag med stoff, anbefaler vi å senke tempoet og bruke det manuelle hjulet for å sikre at man kommer seg gjennom alle lagene i mest mulig rett vinkel for nålen.

Andre vanlige grunner til nål som brekker, er at maskinnålen treffer en knappenål, maskinen er tredd feil, ujevn trådtykkelse eller at maskinnålen er feil innsatt.

Undertråden låser seg

At undertråden hoper seg opp og låser maskinen er også noe de fleste har opplevd. Selv om det tidvis kan virke som om undertråden er sveiset fast, er dette normalt sett enkelt å fikse.

Hold i overtråden, og bruk det manuelle hjulet for å "sy" frem og tilbake. Dette løsner ofte opp det verste av floken, slik at man får frigitt maskinnålen. Ofte har også undertråden kveilet seg rundt maskindelene der spolehuset er satt inn, og man bør derfor ta ut spolehuset og løse ut spolefestet for å være sikker på at man har fått med seg alle trådrester ut igjen.

Grunner til at undertråden låser seg kan være at maskinen er feil tredd, at spolehuset ikke er satt inn korrekt, at undertråden har satt seg fast i fjæringen på huset og en rekke annet ymse. Ofte finner man ikke ut hvorfor, og det lureste man kan gjøre er å løse opp og å tre hele maskinen på nytt, både over- og undertråd.

Å sikre sårkanter (der man har klippet i stoffet) er viktig, da dette forhindrer at stoffet rakner, og at sømmene dine derfor går opp. For å sikre sårkanter kan man enten bruke en overlock-maskin eller sikksakk på vanlige maskiner. I tillegg har mange symaskiner også egne valg for overlock-søm, men i de aller fleste tilfeller kommer man seg helt i mål med ordinær sikksak. Eneste man bør stille inn er bredde og lengde på stingene, slik at disse står i forhold til stoffet man syr i. Tynnere stoffer krever ofte litt bredere sikksakk, for å unngå at maskinen "spiser" opp stoffet.

Trådretning

Trådretningen i tekstilene du syr med avgjør ofte hvordan plagget sitter på kroppen, og hvordan det krymper eller drar seg i vask. De flest stoffene vi bruker er vevd, og da har man loddrette tråder (renning) som det er vevd vannrette innslag mellom. Det er disse renningene som angir stoffets trådretning, og stoffet vil i denne retningen være mindre fleksibelt enn i innslagsretningen. Dette gjør at mange vevde stoffer ofte krymer mer i innslagsretning, mens de beholder lengden bedre i det som da er trådretningen.

De fleste mønster man bruker angir trådretningen for hver del, og det er spesielt for større deler viktig at man følger denne. Vil du være helt sikker på krympegrad på ditt stoff er det anbefalt å vaske det før du syr det.

Når man kjøper et stoff vil det alltid være lengderetningen som gjelder som trådretning.

Når klærne man er glad i blir ødelagte, er det alltid surt. Men det finnes en rekke metoder for å fikse både hull, revner og flekker. Man kan enten sy for hånd, eller man kan bruke maskin om sårstedet er tilgjengelig. Eksempelvis er hull på buksekne ofte utfordrende å få til på maskin, da man må få hele forstykket til benet inn under maskinen uten å samtidig sy i bakstykket.

Et av de viktigste tipsene vi har for reparasjon av hull, er å bruke et støttestoff som dekker hele hullet med god yttermargin. Dette gjør at man ikke syr direkte i det som er raknet, men får forankret sømmen i et uskadd stoff. Det finnes en rekke lim- og strykestoffer, men om man har stoffrester hjemme er det vel så bra bruke disse med tekstillim. Bedre for pengeboka, bedre for kloden.

Den enkleste metoden å fikse revner på er å sy sikksakksøm frem og tilbake over såret. Her er det viktig at bredden på den første sømmen man syr dekker hele revnen, slik at man får festet alt som er skadet. Deretter kan man sy frem og tilbake, gjerne med variasjon i vinkler og type søm. Best resultat får man om man varierer både stinglengde og - bredde, samt også syr over med rettsøm for å få et organisk uttrykk på hele stoppesømmen.

Vi anbefaler at man bruker prøvetekstiler for å øve seg på stoppesøm, slik at man er komfortabel og også har en plan når man går over til å sy i eget plagg.

Under følger noen eksempler på fiksing av hull i jeansstoff, både for hånd og på maskin.