Februar har kommet og vi stiller klokka til tidsperioden 1875-1905. Nå er det veldig mye som skjer! Fra 1975 ser vi en endring i de litterære tendensene, og den kjente litteraturkritikeren Georg Brandes kårer perioden til det moderne gjennombrudd. I den dramatiske og episke diktningen fra 1870- og 1880-årene, ser vi at litteraturen tar tak i høyaktuelle samtidsproblematikker. Samfunnet og dets problemer settes under lupen, og 1880-årene blir den realistiske samtidsromanens storhetstid. Naturalismen får også sitt inntog i litteraturen. Det deterministiske menneskesynet viser seg i litteraturen fra forfattere som Amalie Skram, Jonas Lie og Hans Jæger. Her skildres menneskets liv som styrt av arv og miljø, underlagt nådeløse samfunnsforhold. Virkeligheten blir nå gjerne skildret nærmest fotografisk, med stor vekt på detaljer.

Selv om realismen og naturalismen fortsetter å prege litteraturen, ser vi i 1890-årene en reaksjon på det foregående positivistiske menneskesynet. Med nyromantikken tar litteraturen en mer subjektiv og innadvendt vending, og det skapes mer plass for mystikk, nyreligiøsitet og dekadanse. Knut Hamsun tar blant annet et stort oppgjør med 1880-årenes litteratur, når han setter menneskets sammensatte sjeleliv på agendaen. Romanen Sult (1890) markerer et vendepunkt, som både i tematikk, menneskebilde og litterær teknikk foregriper 1900-tallets modernisme.  

Lyrikken får også større betydning i 1890-årene, og kan også sies å gå igjennom et moderne gjennombrud. Obstfelder regnes gjerne for den første moderne lyriker i Norge, med frie vers og fremmedgjøringstematikk. Heimstadsdiktningen er også viktig å nevne, for bygdelivsskildringer fra forfatterenes hjemsted blir en populær inspirasjonskilde for flere forfattere. Sist, men ikke minst, kan vi også nevne at 1890-årene er den første gullalderen i norsk barnelitteratur! 

Tidsmaskinen plasserer oss i tiden mellom 1850 og 1875. Vi befinner oss midt i det industrielle gjennombruddet og fremveksten av det moderne Norge. Rundt oss ser vi nye produksjonsmetoder og fabrikker. Norges første jernbane åpner i 1954 og denne perioden er også en gullalder for norsk skipsfart. På grunn av en generell befolkningsvekst begynner folk å flytte mer på seg, Christiania vokser som storby og mange forlater også landet med den store folkevandringen til USA. Mellom 1866 og 1873 flytter omtrent 111 000 nordmenn over Atlanteren.

Litteraturen er fremdeles preget av en identitetssøken etter norske særtrekk i etterkant av unionen med Danmark. I 1850-årene råder nasjonalromantikken fremdeles, og i kulturen fremheves norsk natur, eventyr og folkelige kulturtradisjoner. Samtidig vokser en ny forfattergenerasjon frem, og etter hvert slår de sprekker i den nasjonalromantiske idyllen. Med store navn - som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett – kommer vi tettere på bønder og alminnelige menneskers liv og tanker. Nå kommer hverdagen og hverdagsmennesket mer i fokus enn vi tidligere har sett i norsk litteratur. I denne perioden begynner også prosaen og dramatikken å konkurrere med poesien som dominerende sjanger.

Vi ser også at kvinner så smått begynner å få tilgang til litteraturens verden. Mellom 1850 og 1875 debuterer 13 kvinnelige forfattere. Danske Magdalene Thoresen er et viktig navn i det norske litteraturmiljøet og Camilla Collett er en pioner i norsk kvinnebevegelse.

Til sist skal vi heller ikke glemme at Ivar Aasens “Prøver af Landsmaalet i Norge” utkommer i 1853, og med dette setter han startskuddet for nynorsken. A. O. Vinje er en av de første dikterne til å skrive på det nye landsmålet.