Framtidsøkonomien

ØKONOMISK TENKNING INNENFOR PLANETENS TÅLEGRENSER

Hvordan henger økologisk og sosial bærekraft sammen, og klarer vi å holde to tanker i hodet på en gang?

Det grønne skiftet, bærekraftig omstilling, lavutslippssamfunnet, bærekraftig økonomi. Kjært barn, mange navn. Noen snakker om lavutslippssamfunnet, netto andre er opptatt av netto-null-utslipp. Andre igjen mener vi må bli klimapositive. Hva betyr disse begrepene egentlig? Og hva betyr de for det grønne framtidssamfunnet vi prøver å skape?

I denne serien av samtaler vil vi gi deg et innblikk i noen av de viktigste diskusjonene innen bærekraftig økonomi i det 21. århundre. Serien er basert på boken Økonomisk tenkning: Bidrag til mangfold i økonomifaget som utkom høsten 2021.

I samarbeid med Rethinking Economics Norge inviterer Deichman Grünerløkka til en møteserie hvor du får møte et mangfold av økonomiske perspektiver på hvordan vi kan skape en økonomi som fungerer innenfor planetens tålegrenser. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Fritt Ord.


Program

Alle møtene foregår på Deichman Grünerløkka onsdag klokka 19.

Framtidsøkonomien I

7. september: Hvordan fungerer en økonomi som ikke vokser? (Økologisk økonomi)

Tone Smith i samtale med Anna Carlsen.

Økologisk økonomi er en retning av økonomifaget som setter naturen i sentrum av de økonomiske analysene. Alle økonomiske prosesser er også fysiske prosesser, der materialer og energi omformes i tråd med fysiske lover. Derfor kan ikke økonomien vokse evig uten at vi ødelegger livsgrunnlaget vårt.

Dersom evig vekst ikke er mulig, hva betyr dette for hvordan vi organiserer økonomien? Hva skjer med banker, finansmarkeder og arbeidsplassene?

Tone Smith er økologisk økonom (Ph.D) med bakgrunn fra SSB og OECD. Hun har lenge vært opptatt av motvekst. Forøvrig er Smith medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge, og redaktør av boka Økonomisk tenkning.

Anna Carlsen er leder i Rethinking Economics Norge og utdannet siviløkonom ved NHH.

Leseliste ()

Anbefalt lesning før og etter samtalen.

    Framtidsøkonomien II

    21. september: Hvordan legge til rette for grønn innovasjon og skaperkraft? (Evolusjonær økonomi)

    Erik Reinert i samtale med Marie Storli.

    Hvordan kan vi bruke lærdommer fra evolusjonen til å lage en ny, grønn retning for økonomisk utvikling?

    Det er ikke alltid evolusjonen har tatt samfunnet i positiv retning. Mange samfunn og arter har sakte forsvunnet når de ikke har klart å tilpasse seg endringer. Kan vi bruke lærdommer fra evolusjonsteori til å sikre teknologisk omstilling mot en mer bærekraftig økonomi?

    Det kapitalistiske maskineriet har vist seg i stand til å utvikle nye ideer og løsninger i et tempo ingen tidligere ville trodd var mulig. Men så lenge gårsdagens teknologi er lønnsom og forbundet med lav risiko, så går også kapitalen i den retningen. Hvordan kan vi fri oss fra den fossile stiavhengigheten?

    Erik Reinert er professor ved Tallinn University of Technology, og forfatter av boken ‘How rich countries got rich ... and why poor countries stay poor’ som er oversatt til rundt 20 språk. Han er utdannet ved Hochschule St. Gallen i Sveits, med mastergrad fra Harvard, og doktorgrad i økonomi fra Cornell University. Reinert er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge, og har jobbet sammen med blant annet økonomene Mariana Mazzucato og Carlota Perez med utvikle den økonomiske tenkningen rundt hvordan vi legger til rette for et grønt, teknologisk skifte.

    Marie Storli er tidligere leder i Rethinking Economics Norge og utdannet samfunnsøkonom ved UiO.

    Leseliste ()

    Anbefalt lesning før og etter samtalen.

      Framtidsøkonomien III

      12. oktober: Har vi råd til det grønne skiftet? (Post-keynesiansk økonomi og moderne monetær teori)

      Thorvald Grung Moe i samtale med Marie Storli

      Kan staten trykke penger for bærekraftig omstilling?

      John Maynard Keynes regnes gjerne som makroøkonomiens far. Han viste blant annet hvordan offentlig pengebruk kan motvirke nedgangstider i økonomien. Det er disse tankene som ligger til grunn for dagens forslag om en grønn New Deal. Slike forslag blir ofte møtt med spørsmålet: hvordan skal vi betale det?

      Teoriretningen Moderne monetær teori svarer på dette spørsmålet ved å hevde at staten kan bruke så mye penger den vil. Det som begrenser statens pengebruk er ikke statens inntekter, men om det finnes ledig arbeidskraft og tilgjengelige ressurser og teknologi.

      Thorvald Grung Moe er samfunnsøkonom med bakgrunn fra blant annet Norges Bank og Verdensbanken. I dag er Grung Moe tilknyttet Levy Economics Institute ved Bard College i USA, og medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge.

      Marie Storli er tidligere leder i Rethinking Economics Norge og utdannet samfunnsøkonom ved UiO.

      Leseliste ()

      Anbefalt lesning før og etter samtalen.

        Framtidsøkonomien IV

        2. november: Sammen er vi sterkere. (Institusjonell økonomi)

        Arild Vatn i samtale med Anna Carlsen

        Hva gjør markedet egentlig med oss, og kan vi forme markedet slik at det tar ut det beste i oss?

        Økonomisk analyse tar gjerne utgangspunkt i ‘homo oeconomicus’ som er et fullstendig egoistisk individ. Han tenker bare på seg selv og bryr seg ikke om noen andre. Basert på disse antakelsene er konkurranse den eneste samhandlingen man kan håpe på. Men mennesket er vel også et sosialt vesen?

        I et marked der alle aktørene maksimerer sin egen nytte får vi ifølge teorien best utnyttelse av ressursene. Men stemmer egentlig de antakelsene som ligger bak? Og får vi det beste resultatet for fellesskapet?

        Hvordan kan vi bedre forstå menneskets sosiale sider og bygge økonomiske institusjoner som appellerer til mer samarbeid og fellesskap?

        Arild Vatn er professor i miljøvitenskap ved NMBU. Hans arbeid er internasjonalt anerkjent for å bidra til å utvikle perspektiver innen institusjonell økonomi, spesielt i skjæringsfeltet til økologisk økonomi.

        Anna Carlsen er leder i Rethinking Economics Norge og utdannet siviløkonom ved NHH.

        Leseliste ()

        Anbefalt lesning før og etter samtalen.

          Framtidsøkonomien V

          24. november: Lykken kan ikke kjøpes. (Feministisk økonomi)

          Iulie Aslaksen i samtale med Marie Storli.

          Hva er egentlig verdi, og hvordan verdsetter vi de tingene som ikke kan kjøpes for penger?

          En skog har ikke økonomisk verdi før den hugges ned. Dette til tross for at den da er verdiløs som habitat for artene som bodde der, og for menneskene som brukte den til rekreasjon. Mange av de viktigste tingene i livet ikke verdsettes i de økonomiske analysene, som tiden som går med til barneoppdragelse, og skogholtet som fikk stå i fred. Hvordan sørger vi for at de tingene som ikke kan kjøpes for penger også vektlegges?

          Iulie Aslaksen er samfunnsøkonom og forsker i Statistisk sentralbyrå. Hun er opptatt av forholdet mellom natur og samfunn, og har arbeidet spesielt med verdsetting av omsorgsverdier som er usynlige i økonomiske regnskap.

          Marie Storli er tidligere leder i Rethinking Economics Norge og utdannet samfunnsøkonom ved UiO.

          Leseliste ()

          Anbefalt lesning før og etter samtalen.

            Framtidsøkonomien VI

            7. desember: Hva ville Marx gjort? (Marxistisk økonomi)

            (Omtale kommer)

            Leseliste ()

            Anbefalt lesning før og etter samtalen.