Framtidsbibliotekets stillerom

Photo © Atelier Oslo, Lund Hagem, Katie Paterson, 2017

Søndag 12. juni får Deichman Bjørvika enda en attraksjon; Framtidsbibliotekets stillerom åpner for publikum i femte etasje! Åpningen av rommet er en viktig milepæl i kunstprosjektet Future Library. Rommet er designet av den skotske kunstneren Katie Paterson og arkitektene Lundhagem og Atelier Oslo (som også tegnet Deichman Bjørvika).

Det er gratis for alle å gå inn (begrenset antall samtidig på grunn av størrelsen). Det vakre rommet er bygget av furutrær fra Nordmarka og skal være et sted for ettertanke. Vi inviterer deg til å ta av deg skoene, komme inn i rommet, nyte stillheten, roen og vise respekt.


Stillerommet

«Vi skapte Stillerommet med trærne som ble felt i skogen og som fortsatt gir fra seg lukten deres. Stemningen er nøkkelen til designet. Vi har forsøkt å skape en følelse av ro, fred, et tankefullt sted som lar fantasien reise til skogen, til trærne, skrivingen, dyp tid, de usynlige forbindelsene, mysteriet.»
– Katie Paterson, kunstner

Stillerommet er hvilestedet for manuskriptene som verdenskjente forfattere har og skal levere fram til år 2114. Manuskriptene legges i små skuffer som kan ses, men ingen får lese tekstene før de trykkes på papir fra trærne som vokser nå i Nordmarka og gis ut i 2114.

Stillerommet er nydelig utformet – trærne er kappet til omtrent 16 000 stykker. Hver og én av hundre skuffer vil bli fylt med manuskriptene fra forfatterne, år ut og år inn. I håndlagde skuffer av støpt glass etses forfatterens navn og året de leverte teksten. Manuskriptene er så vidt synlige, en antydning gjennom et glødende lys. Skuffene er bygget inn i hundre trelag, som årringer som folder seg ut, og er fordelt utover i rommet, én per «ring».

Framtidsbiblioteket (2014–2114) av Katie Paterson er bestilt og produsert av Bjørvika Utvikling, og administreres av Stiftelsen Framtidsbiblioteket. Støttet av Oslo kommune ved Kulturetaten og Bymiljøetaten.

«En smal passasje skaper en overgang fra det åpne og lyse bibliotekrommet til den tilbaketrukne og rolige stemningen i Stillerommet. En innebygget benk er en invitasjon til å sette seg og tenke på de hundre lagene med buet tre som omfavner deg.»
- Nils Ole Bae Brantzæg, arkitekt i Atelier Oslo
  • Kunstner: Katie Paterson
  • Arkitekter: Atelier Oslo and Lund Hagem
  • Utforming av trevirket og hovedentreprenør: Timber AS
  • Grunnarbeid med trevirket: Svenneby Sag og Høvleri AS
  • Lys: Concept Design AS
  • Glass: Magnor Glassverk AS
  • Manuskriptskuffer: Bosvik AS
  • Prosjektledelse: Bjørvika Utvikling
Stillerommet / Silent Room, by Atelier Oslo, Lund Hagem and Katie Paterson.

Stillerommet / Silent Room, by Atelier Oslo, Lund Hagem and Katie Paterson. - Foto: Vegard Kleven, 2020

Framtidsbibliotekets arrangementer

Velkommen til skogstur, åpning av Stillerommet, forfattersamtale og Symposium 12.-13. juni. Møt blant annet Karl Ove Knausgård, Ocean Vuong og Tsitsi Dangarembga.

Kunstverket

Framtidsbiblioteket 2014-2114 er et hundre år langt kunstverk som utspiller seg i Oslo og som er skapt av kunstneren Katie Paterson. I Oslo er det plantet en skog, og om hundre år blir den en bokantologi. Bøkene er skrevet spesielt for dette stedet og denne tiden av forfattere fra hele verden – noen av dem er ikke født ennå – og bøkene vil bli trykket på papir laget av trærne etter at de har vokst seg store og er felt, og vil ikke kunne leses før etter 2114.

Oslo kommune har gitt Framtidsbiblioteket en skog i Nordmarka like utenfor byen, og i mai 2014 ble tusen trær plantet. Fra nå av er det ytterligere 92 år til trærne felles for å bli til papiret tekstene i bokantologien i 2114 skal trykkes på. Besøkende i skogen kan oppleve trærnes langsomme vekst, centimeter for centimeter, år ut og år inn.

De første forfatterne er Margaret Atwood (2014), David Mitchell (2015), Sjón (2016), Elif Shafak (2017), Han Kang (2018), Karl Ove Knausgård (2019), Ocean Vuong (2020) and Tsitsi Dangarembga (2021).

Fra Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka.

Fra Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka. - Foto: Rio Gandara / Helsingin Sanomat