Hva vil vi med oljefondet? Vil vi maksimere avkastningen på verdens børser, eller bør fondet også brukes som politisk verktøy for å forme framtiden?

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, med en markedsverdi på rundt 12 000 milliarder kroner. Investeringene er plassert over hele verden, i selskaper, rentepapirer og eiendom. Ved utgangen av 2020 var gode 72 prosent av fondet plassert i aksjer, i mer enn 9000 selskaper. Med dette eier vi 1,4 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.

Med andre ord besitter vi, lille Norge, en ikke ubetydelig økonomisk kraft dersom vi velger å bruke den. I 2019 bestemte Norges Banks hovedstyre at Oljefondet skulle kjøpe seg ut av kull. Dermed viste man at fondet også kan brukes til politiske formål.

Selv om den daglige forvaltningen utføres av et knippe profesjonelle meglere tilhører pengene folket. Hvordan kan vi bruke fondet til å bygge et godt samfunn for framtidas generasjoner og støtte oppunder demokratiske målsetninger?

--

I boken ‘Drømmefondet’ tar Camilla Bakken Øvald oss med gjennom en dag i oljefondets liv, og viser hvordan norske verdier seiler gjennom alle verdens børser og vokser seg stadig større og sterkere.

Kristin Halvorsen er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun var også Norges første kvinnelige finansminister, fra 2005 til 2009.

Knut N. Kjær er samfunnsøkonom fra UiO og har gjennomført Advanced Management Program ved Harvard Business School. Han ble i 1998 den første sjefen for Norges Bank Investment Management, som forvalter oljefondet og valutareservene, en stilling han hadde fram til 2007. I dag er Kjær blant annet styreleder og partner i det nord-europeiske private equity-selskapet FSN Capital Partners, og styremedlem for APG Asset Management i Nederland, som forvalter Europas største pensjonsfond.

Marie Storli (ordstyrer) er samfunnsøkonom (UiO) og leder i Rethinking Economics Norge.

Når sluttet vi å se på boliger som hjem og hvorfor begynte vi å se dem som spekulasjonsobjekter?

De siste tiårene har prisen for husrom skutt i været. Ulikheten i Norge vokser i takt med boligprisene, og presset for å komme seg inn på markedet blitt stadig større. Uansett om vi leier eller eier bruker vi en stadig større del av inntekten vår på bolig.

Skal pengepungen bestemme hvor du kan bo?

Den jevne nordmann har tatt opp historisk store lån. Noen få har tjent seg rike på prisveksten, mens andre vil kanskje aldri få råd til å kjøpe sin første leilighet. Svever vi på en boligboble som er nær ved å sprekke? Og på den andre siden, hva gjør vi dersom prisene bare fortsetter å øke?

--

De siste årene er det skrevet flere bøker om det norske boligmarkedet, og vi har fått med oss tre av forfatterne. Hannah Gitmark tar oss med på en reise fra 1950-tallet og fram til i dag, i boken 'Det norske hjem'.

I boken ‘Bygården’ forteller Mirjam Sorge Folkvord om livet bak dørene i en bygård på Torshov, og et boligmarked i endring.

Kjetil Gyberg løfter blikket og ser på hvordan byer som København, London, Wien og Zürich har forsøkt å løse boligbobla, istedenfor å la markedskreftene og -prisene herje fritt.

Vi har også med oss Hanna Asefaw, som er en av stemmene bak aktivistkollektivet ‘Reduser husleia’ og instagramkontoen ‘Min drittleilighet’, som viser fram begredelighetene i dagens leiemarked og hvordan det er å bo i utleieleiligheter som både er slitne og som likevel koster skjorta.

Marie Storli (ordstyrer) er samfunnsøkonom (UiO) og leder i Rethinking Economics Norge.

Hvorfor snakker vi om framtidsrettede investeringer som om de kun var utgiftsposter på statsbudsjettet?

Diskusjoner om bærekraftig omstilling av økonomien starter ofte med spørsmål om «hvordan vi skal finne penger». Hvor skal pengene komme fra? På den andre siden, hva skal vi skal med penger i en verden hvor klimaendringene er i ferd med å gjøre planeten vår ubeboelig?

Koronakrisa viste at staten ikke trenger penger for å bruke dem. Store krisepakker ble tildelt næringslivet, og finansiert etterpå. For i motsetning til en husholdning eller en bedrift, som må skaffe penger for å kunne bruke dem, så er staten underlagt en annen logikk. Stater som forvalter sin egen valuta må snarere bruke penger for å kunne tjene dem: det må finnes penger i økonomien, slik at vi skal kunne betale skatt.

I USA, EU og nå også Norge, har det kommet forslag til en Grønn ny deal – eller Green New Deal på engelsk som bygger på dette prinsippet om statens pengeskaping. Kan det grønne skiftet finansieres ved pengetrykking?

--

Jørgen Randers er en av de mest innflytelsesrike økonomene Norge har. Som medforfatter av rapporten 'Limits to Growth' (1972) har hans arbeid vært toneangivende for debattene om økonomi og bærekraft i snart et halvt århundre.

Morgenbladets Maria Reinertsen mottok Språkrådets språkpris for sin økonomiformidling i 2018, og bidrar ofte med oppklarende innspill i debattene om økonomiske spørsmål.

Jonas Algers var medforfatter på rapporten 'Den grønne kjempen', som ble utgitt av Manifest Tankesmie tidligere i år, med mål om å stake ut en ny kurs for den norske næringspolitikken.

Daniel Fullmann (ordstyrer) er masterstudent i samfunnsøkonomi ved UiO og nestleder i Rethinking Economics Norge.

Hva er penger, og hvilken rolle spiller de i samfunnet?

Pengene vi har på konto eller i lommeboken gir oss visse rettigheter. Vi kan kreve en ny sykkel, et restaurantmåltid eller en hårklipp i bytte mot dem. Hvis du vil ha flere penger kan du låne dem av banken. Når du setter penger inn på kontoen din, så er det banken som låner dem av deg.

Penger og gjeld er altså to sider av samme sak. Som alt annet i livet har pengene også en bakside, for pengene kan også ta ifra oss muligheter. De skaper gjeldsbobler, driver frem økonomisk ulikhet, og fører med seg finanskriser som med jevne mellomrom fører til at folk mister både jobb og hjem.

Alt dette til tross snakker økonomer sjeldent om pengenes kraft og ustabiliteten i pengeøkonomien. Hvordan skal vi tenke om penger, og deres rolle i økonomien? Og om vi lykkes i å forstå hva penger er, kan deres uregjerlige økonomi kues?

--

Det er få økonomer som har gode svar på hva penger er. Roman Linneberg Eliassen er kanskje det nærmeste vi kommer en «pengeekspert». I boken ‘Hva er penger?’ forteller han historien om pengenes opprinnelse, deres rolle i økonomien i dag og i framtiden.

Ingrid Hjertaker er medforfatter av boken ‘Ustabilitetens politiske økonomi’, som ser på hvordan finanskrisen og eurokrisen oppsto.