En fremtid uten demokrati?
Det har vært valg. Vi skal være glade for at vi har muligheten til å stemme. Glade for at vi bor i et demokrati og har frihet til å mene, tenke og si hva vi vil. Men hva hvis vi ikke benytter oss av dette – vil friheten, godene og demokratiet etter hvert forsvinne da? Hvordan vil i så fall samfunnet og verden se ut? Dette har ganske mange forfattere tenkt på og skrevet bøker om.
«Det trengs bare en fårr å starte en revlusjon»
Mange av disse fortellingene er dystopier. Der samfunnet styres strengt, og noen få har tilnærmet total kontroll over resten. Der det er knapphet på godene, og alternative løsninger for hvordan samfunnet og verden skal styres på best måte. Hvis du ikke lar deg skremme av dystre fremtidsspådommer, så ta en titt på forslagene fra ungdomshylla nedenfor!
Flukten (2014) av Torborg Igland foregår i Norden 60 år frem i tid. Det har vært statskupp, og de ulike landenes kultur og identitet er utslettet. Den totalitære militærstaten Skandia holder folket i et jerngrep. De unge vokser opp i internater, og konkurrerer om å bli plukket ut til offiserstrening og et godt liv. Rett før utvelgelsen oppdager tre av ungdommene en forferdelig hemmelighet, og er nødt til å foreta seg noe. Raskt! Intenst spennende om hva hjernevasking egentlig betyr, om motstand og vold, om pasifisme og politikk.
Hvis du liker et særegent språk, bør du ta en titt på den dystopiske ungdomsromanen Bjørnegap (2019) av Liz Hyder. Ander lærer seg å skrive samtidig som han forteller historien til oss, om gutter som jobber i gruver langt under jorda, de er plassert der av Skapærn. Han ser alt og hører alt, og har en plan bak alt som skjer. Men en dag kommer det en ny gutt som hvisker Ander i øret: «Det trengs bare en fårr å starte en revlusjon». Og alt endrer seg. Originalt, skittent og livsfarlig om kampen for rettferdighet, forståelse og frihet.
I Den utvalgte (1993) av Lois Lowry lever Jonas på 12 i et tilsynelatende ideelt samfunn. Det finnes ingen krig og arbeidsledighet, ingen ulikhet og ingen smerte. Barn fødes på pleiesenter og blir plassert i familier, og alle har sin rolle i samfunnet. Disse rollene blir tildelt når man er liten av de eldste, som alltid har rett. Da det er Jonas sin tur til å motta sin plass i livet, får han ikke en vanlig oppgave. Han blir den neste Utvalgte. Men hva innebærer egentlig dette? Og kan det virkelig være slik, at det ikke lenger finnes noen konflikter, smerte eller ulikhet?
Skrevet av Eldrid.