Hvordan vil du selv beskrive «#Vågåvære» og «Våg å være voksen»?

«#vågåvære» er skrevet til ungdommene, det er alltid ungdommene først for meg, og derfor ble min første bok til dem. Den passer særlig godt fra tenårene, og den har ingen øvre aldersgrense. Flere lærere liker å lese fra boken for klassen sin, den stilles ofte ut på skolebiblioteker. Jeg har fått mange takknemlige meldinger fra ungdommer som har lest i den boka. «Våg å være voksen» er en bok som er skrevet med tanke på voksne som kan føle at de trenger en venn i alt de står i med barn og ungdommer som de har rundt seg hjemme, på jobben eller på fritida. Den har konkrete råd som mange har bruk for, den er ment å styrke og inspirere - og skape refleksjon hos leseren. I begge bøkene deler jeg samtaler og kunnskap jeg har fått gjennom utallige samtaler med unge mennesker gjennom jobben min som helsesøster, og Helsesista på sosiale medier. Jeg velger også å være personlig - og man blir også bedre kjent med meg som Tale ved å lese bøkene mine. Våg å være er slagordet mitt, og det er noe vi alle må på ulike måter hver eneste dag.

Hva fikk deg til å gå i gang med Våg å være-prosjektene?

Etter å ha vært Helsesista noen år på sosiale medier, der hovedplattformen min var snapchat hvor jeg snakket om temaer og laget historier som ofte ble borte etter 24 timer, var det fint å samle kunnskap og dele tanker og erfaringer i trykte bøker som ikke blir borte. Våg å være-prosjektene mine er ikke bare bøker, det som er hovedinntektskilden min er å holde Våg å være-foredrag, noe jeg gjør til alt fra ungdommer, til foreldre, fagpersoner og mannskap ombord på fiskebåter for å nevne noen. Det kan for eksempel handle om å våge å være seg selv, våge å være en trygg forelder eller å våge å være en god kollega. Jeg har også ulike samarbeidsprosjekter med andre - der vi sammen kan løfte Våg å være-budskapet og budskap som andre bringer inn i samarbeidet.

Hva er det beste med å jobbe med ungdom - og hva er det verste?

Det beste med å jobbe med ungdom er at de er så ærlige, ekte, full av følelser og så utrolig kloke. Det verste med å jobbe med dem er at vi sammen må forholde oss til systemer som ikke alltid fungerer, som ikke er tilpasset at ungdommene er så ulike, voksne og systemer som får dem til å føle seg feil, som er så fokusert på symptomer på noe som er vanskelig - fremfor dypere årsaker, ressurser i den enkelte og relasjonene i mellom oss. Systemer som er så styrt av økonomi og årlige budsjetter, kortsiktige perspektiver - og at vi mangler voksne som har overskudd på tid og nysgjerrighet i møtet med ungdommen.

Bøkene dine har fått leve i verden en tid nå – hvordan har de blitt mottatt?

«#vågåvære» ble skrevet og gitt ut i en tid da Helsesista var veldig kjent, særlig blant ungdom - og ble helt fantastisk mottatt. Nå har jeg begynt å møte unge voksne som forteller meg at de fikk boka mi til konfirmasjonen sin, og at den og snapkontoen min er viktig fra ungdomstida deres - at de vokste opp med fellesskapet de fant i det jeg skapte som Helsesista. Det er så fint. En av de fineste tilbakemeldingene på boka mi til voksne var en jente midt i tenårene som hadde sagt til mammaen sin: "Mamma, du har blitt så mye klokere etter du leste boka til Helsesista. Tror du pappa kan lese den også?".

Bøkene dine er fortsatt svært relevante. Hvis du skulle gitt dem ut i dag, ville de ha sett likedan ut?

Det er et veldig godt spørsmål som jeg har tenkt på selv. Svaret er at de er helt klart relevante, og jeg kunne absolutt gitt dem ut i dag også. Men siden jeg er en person som elsker å lære, som hele tiden er i utvikling (som jeg også skriver om i voksen-boka mi), så kan det være det er andre ting jeg ville ha fokusert på, lagt til eller vektlagt om jeg skulle skrevet bøkene i dag. Verden vi lever i, samfunnet vårt - er også hele tiden i utvikling, og bøkene mine er skrevet fra hjertet der jeg er akkurat da. Uansett - vi må alle våge å være - det forandrer seg ikke.

Fortell om en bok som har vært spesielt viktig i ditt liv, og hvorfor denne boka ble så viktig:

Jeg kommer ikke på en spesiell bok som har vært utrolig viktig for meg. Jeg har i ulike perioder i livet lest mye av ulike forfattere. Siden jobben min nå inneholder så mye fag, er det ikke det jeg først og fremst søker når jeg skal koble av med en bok selv. Da foretrekker jeg skjønnlitteratur. Og ofte kan det være mye fagkunnskap gjemt mellom linjene der. Alt handler om relasjoner mellom mennesker og hvordan livet finner sin vei i det.

Hvis livet ditt var en roman, hvordan ville romanen åpnet?

Kanskje var det at den lille toåringen gikk og sang og børstet sagmugg av snøklokkene i hagen et slags vårtegn på hvem hun var, og hva livsoppgaven hennes skulle bli. Hun gikk etter faren sin som ryddet kvist med motorsaga. Snøklokkene var små og skjøre, nytt liv som fikk et brutalt møte med verden de strakk seg opp i. Hun så dem.

Hva leser du akkurat nå?

Jeg leser litt ulike bøker ulike steder. I seilbåten min leser jeg Tove Jansson sin "Pappaen og havet", på senga tenkte jeg å begynne å lese "Blomstenes hemmelige språk" av Vanessa Diffenbaugh og når jeg flyr i jobben min ligger Emma Holten sin bok "Underskudd: Verdien av omsorg" i jobbsekken min.