”Brorskapet” er nominert til Bibliotekets litteraturpris! Hvordan vil du selv beskrive boka?

“Brorskapet“ er en dokumentarisk bok om høyreekstremismens fremvekst og organisering fra 1979–2001, fortalt med utgangspunkt i historien om drapet på den norsk-ghanesiske gutten, Benjamin Hermansen. Den handler om gjerningspersonenes radikaliseringsprosesser og om hvordan det norske samfunnet i tiår etter tiår har snudd det blinde øyet til rasisme, og hvilke konsekvenser det har fått for minoritetsbefolkningen. I tillegg skildrer boka politiets og PSTs mangelfulle etterforskning av drapet og stiller spørsmålstegn ved om det var så tilfeldig som vi har blitt fortalt.

Hva fikk deg til å gå i gang med “Brorskapet”?

Idéen til boka kom etter 22. juli. Dagen etter terrorangrepet gikk radioen i bakgrunnen, og jeg husker at nyhetsoppleseren nevnte at den terrorsiktede mannen hadde valgt advokat Geir Lippestad til å representere seg. I en bisetning ble det sagt at Lippestad også hadde vært advokat for Ole Nicolai Kvisler som i 2001 ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen – en sak jeg egentlig visste ganske lite om. Da jeg begynte å grave litt oppdaget jeg at Breivik, Kvisler og jeg er jevngamle. Det fikk meg til å spekulere på hvordan menn fra min generasjon, begge oppvokst i et av verdens mest velstående og likestilte samfunn, kan utvikle slike holdninger. Boka startet som en undersøkelse av det.

Hva er det beste ved å skrive og hva er det verste ved å skrive?

Det beste ved å skrive dokumentariske bøker er møtet med kilder. Som forfatter får jeg treffe folk jeg aldri ellers hadde møtt. Det verste ved å skrive er de fasene hvor man tviler på om manus egentlig er noe godt og om man har talent.

Fortell om en bok som har vært spesielt viktig i ditt liv, og hvorfor denne boka ble så viktig:

“The Year of Magical Thinking” av Joan Didion. Ikke bare en bevegende skildring av hva sorg kan gjøre med et menneske, men også uforskammet godt skrevet. Didion viser at graden av en teksts inderlighet, er det som skiller enestående fra middelmådig litteratur. Skrivende som ikke føler dypt for sitt tema bør finne på noe annet å holde på med.

Hvis livet ditt var en roman, hvordan ville romanen åpnet?

«Mennesker som går i flokk. Lettvinte slagord, uforpliktende løfter. Få ting skremte henne mer.»

Hva er du mest redd for at en kritiker skal si om boken din?

At den er tendensiøs, kjedelig og dårlig researchet.

Hvilken rolle spiller biblioteket i ditt liv?

Jeg er født inn i en bibliotekarfamilie og har studert det meste av livet mitt. Det har resultert i få yrkesaktive år og lav pensjonsopptjening, men mange gode stunder sammen med bøker, tegneserier og tidsskrifter. Som forfatter er biblioteket dessuten en arbeidsplass. Jeg elsker å sitte på biblioteket i Bjørvika og skrive med utsikt over Oslo-fjorden.

Hva leser du akkurat nå?

Jeg har tre bøker gående parallelt: “Norsk jihad – muslimske ekstremister blant oss” av Lars Akerhaug, tittelen er selvforklarende. I tillegg Katrine Seles nydelige memoarbok om jakten på kjærligheten etter et samlivsbrudd, “Menn som nesten elsket meg”, og Bergljot Kaslegards roman “Elvira har klikka”, om en kvinnes brudd med undertrykkende gudstro og et familieliv som gjør henne vondt.