Nå som valget nærmer seg kan jeg selvfølgelig trekke frem bøker om politisk ideologi, økonomisk omfordeling, klasse, eller boligsektoren. Men jeg vil gjerne benytte anledningen til å fremheve noen skjønnlitterære bøker, ikke om, men fra innsiden av skjebnesvangre politiske bevegelser og ideologier. For det skjønnlitteraturen virkelig kan, er å vise oss hvordan noe oppleves fra innsiden.

De første bøkene jeg vil anbefale er Antonio Scuratis briljante serie om Mussolini «M: Århundrets sønn» og «M: Forsynets mann». I en leken kollasj av dokumentarisk kildemateriale vokser historien om fascismen og dens leder frem. I det første bindet følger vi Mussolini fra 1919 -1924 i et Italia preget av første verdenskrig. Han er kastet ut av det sosialistiske partiet, og er redaktør for en liten radikal avis. I andre bind følger vi Mussolini fra 1925 - 1933. Han er nå leder av Det nasjonale fascistiske partiet. Samtidig som Mussolini blir utsatt for en rekke attentatforsøk og helsen hans forverres, vokser fascismen og dermed hans makt. Disse bøkene gir et unikt historisk innblikk i fascismens utvikling og demokratiets fall.

Jeg vil også trekke frem Kirsten Thorups to bøker «Til vanvidd, til døden» og «Mørket bak deg». I «Til vanvidd, til døden» møter vi den danske enken Harriet. Året er 1942 og hennes mann, Gerhard, er omkommet i kamp på tysk side av krigen. Harriet plasserer sine to sønner på barnehjem i Danmark, og drar til München for å komme seg hos en av Gerhards tidligere kollegaer og hans familie. Her blir hun vitne til hvordan nazismens brutale ideologi preger både familien og samfunnet. I «Mørket bak deg» er Harriet tilbake i København, der hun nå tar hånd om barna sine, mottar enkepensjon og forsøker å ta stilling til det hun var vært vitne til. Thorup viser frem selvrettferdigheten, skråsikkerheten og tvilen som preger både Harriet og menneskene hun møter.

Den siste boken jeg vil anbefale er, kanskje selvfølgelig, «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» av Dag Solstad. Mange av dere har nok allerede lest den, men jeg kan virkelig anbefale å lese den igjen. Med sin på samme tid ironiske og oppriktige tone viser Solstad oss innsiden av den marxist-leninistiske bevegelsen i Norge.

Skrevet av Mari.