Hvordan vil du selv beskrive debutboken din "Forbanna ungdom"?

Litt sånn som baksideteksten, siden jeg skrev den: «Forbanna ungdom» er en roman om Noh fra Larvik, som sammen med kompisen sin blir sendt på ART – et sinnemestringskurs. Romanen er et portrett på mislykka forebyggende arbeid, dissonans mellom generasjoner og irritert ungdom. Skrevet for kidsa – og for de som tenker: Hva faen feiler det ungdommen i dag?

Hva fikk deg til å gå i gang med "Forbanna ungdom"?

Jeg gikk på NBIs forfatterskole og skulle velge hovedoppgave i andreåret. Det stod mellom flere ideer jeg hadde på blokka, men jeg fikk tips om å skrive om det jeg kjente til best. Og det ble å skrive om noe jeg har erfart selv. For jeg har selv gått på ART. Det er ikke en selvbiografi, men historien er synonym til virkeligheten.

Hva er det beste ved å skrive og hva er det verste ved å skrive?

Det beste med å skrive er friheten. Det er også terapeutisk når følelsene dine er utenfor kroppen din. Det blir lettere å se seg selv og få perspektiv. Det verste er at det er en ensom arbeidsprosess. Jeg har mange musikervenner, og der er det mye mer gruppearbeid. Uansett om det er en soloartist, er det minst en produsent i rommet.

Fortell om en bok som har vært spesielt viktig i ditt liv, og hvorfor denne boka ble så viktig:

Det står mellom Charles Bukowski – «Ham on Rye» og Ingvar Ambjørnsen – «Hvite niggere». To bøker som er en del av en skole innenfor litteratur, som jeg håper jeg tilhører en dag. Andre i den skolen er folk som John Fante, J.D Salinger, delvis Albert Camus og definitivt Hunter S. Thompson. Bøkene deres har formet mitt forfatterskap.

Fikk du selv noen overraskelser i arbeidet med denne boka?

I arbeidet med boka, skrev jeg iblant kapitler som var så nære virkeligheten, at den ene gangen så begynte jeg å gråte mens jeg leste det opp. Det kommer brått på. Boka er ikke en selvbiografi. Etter arbeidet med boka har nok nominasjonen til Brageprisen vært den største overraskelsen.

Hva er du mest redd for at en kritiker skal si om boken din?

Ingenting.

Hvilken rolle spiller biblioteket i ditt liv?

Jeg har sitti mye på biblioteker i Oslo sentrum for å skrive. Jeg liker å være omringet av bøker og noen ganger folk. Nettopp fordi at det er et ensomt yrke. Jeg mister motivasjonen, om jeg føler meg alene. Noen ganger har jeg bedt min samboer om å bare sitte i rommet mens jeg skriver.

Hva leser du akkurat nå?

«Ønsk meg heller god tur - samtaler med Ingvar Ambjørnsen» av Alf van der Hagen. Jeg har en lang leseliste med masse god sakprosa denne høsten. Skal også lese «Instukid» av Johanne Rogndal, «Håndbok for mestertyver» av Nora Evensmo Hvistendahl og «Flukten fra Palestina» av Rima Iraki.