Vi møter Andrea Bræin Hovig i rollen som eiendomsmegleren Ingrid. Hun og venninnen Maria, som er komponist, møtes i forbindelse med at en felles venninne skal gifte seg. Man har blitt enige om å lage en sang i anledning bryllupet, men idéen er lettere å unnfange enn å realisere.

Samtaler flettes sammen med stykker av Aleksandr Skrjabin, Lalo Schifrin, Claude Vivier og Ravel. Som i Haugeruds andre filmer, er også Lyset fra sjokoladefabrikken dialogdrevet, og mye av humoren oppstår i spriket mellom det som føles eller tenkes, og det som sies eller ikke sies. Haugerud er suveren i måten han på en ytterst mild, men drepende måte viser hvor fastlåst vi er i våre individuelle perspektiv, fordommer og fasader, noe som gjør det vanskelig både å komme andre i møte, men også erkjenne og ta ansvar for egne handlinger. Lyset fra sjokoladefabrikken kan sees som et midtpunkt i Haugeruds filmografi, med tematiske forbindelseslinjer til alle de andre spillefilmene hans.