Få byggverk har hatt like stor betydning i den moderne tidsalders kulturhistorie som Joseph Paxtons Crystal Palace fra 1851. Opprinnelig reist for å huse den første Verdensutstillingen i Londons Hyde Park, ble Krystallpalasset fra første stund betraktet som et arkitektonisk uttrykk for den nye industrialderen. Krystallpalasset var langt mer enn et fysisk byggverk: Det var et kulturelt og ideologisk kraftfelt som fra London til St. Petersburg virvlet opp store debatter om modernitet og fremskritt.

Krystallpalasset og Verdensutstillingen opptok en rekke av Viktoriatidens sentrale forfattere og kulturkritikere, fra Charles Dickens og John Ruskin til Charlotte Brontë og Thomas Hardy. Men også for russiske forfattere som Fjodor Dostojevskij, Ivan Turgenjev og Nikolaj Tsjernysjevskij havnet Krystallpalasset i sentrum av 1860- og -70-tallets diskusjoner om forholdet mellom Russland og Europa. Byggverket gikk under i en brann i 1936, men det metaforiske Krystallpalasset som utviklet seg fra 1800-tallets litterære diskusjoner har bevart sin kraft like til i dag.

Eirik Høyer Leivestads bok Krystallpalasset: Historien om en beboelig metafor utforsker det viktorianske landemerket som et prisme for den moderne æra. I foredraget vil han fortelle om Krystallpalassets betydning blant forfattere i andre halvdel av 1800-tallet.

Eirik Høyer Leivestad (f. 1984) er forfatter og tilknyttet Kulturakademiet i Berlin som foreleser i filosofi og idéhistorie. Han har utgitt bøkene Frykt og avsky i demokratiet (Vagant, 2020) og Krystallpalasset: Historien om en beboelig metafor (Lord Jim Publishing, 2024).

Dette foredraget arrangeres i forbindelse med vår leseutfordring, Tilbake til framtida - 200 år på 12 bøker. Arrangementet gjennomføres med støtte fra Fritt Ord.

Velkommen!