Samtale og debatt
Sant, vilt og medrivende: Gunnhild Øyehaug
Hva kan skje når forfatterne slår seg løs innenfor sakprosaens rammer?
Å si at man skriver sakprosa er å si at det man skriver er sant. Det kan bety forskjellige ting for forskjellige forfattere. I høst har vi invitert den fremragende essayisten Ida Lødemel Tvedt til å samtale med tre forfattere som på hver sine vis utvider sakprosasjangeren. Hvor vill og medrivende kan sakprosaen være uten å forbryte seg mot virkeligheten?
Første gjest er Gunnhild Øyehaug, som er kjent for sine eksperimentelle og sjangeroverskridende noveller og romaner. For en som allerede opererer i litterære hybridlandskap, hvilke muligheter finner hun i essaysjangeren?
Om bidragsyterne
Ida Lødemel Tvedt er essayist. Hun har undervist i essayistikk ved The New School og Columbia University i New York og vært gjestelærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og mange andre steder. Tekstene hennes har stått på trykk i N+1, Guernica, Das Magazin, Vagant, Dag og Tid, og en rekke andre publikasjoner. I 2021 ble hun tildelt Arne Hestenes journalistpris. I 2019 bokdebuterte hun til strålende kritikker med essaysamlingen Marianegropen.
Gunnhild Øyehaug debuterte i 1998 med ei diktsamling, og har sidan skrive fleire novellesamlingar, romanar og essaysamlingar. Ho har også skrive manus til ein langfilm og ein kortfilm, og fått Sultprisen og Doblougprisen for forfattarskapen sin. Øyehaug er omsett til fleire språk, og i 2018 vart den amerikanske utgåva av romanen Vente, blinke nominert til National Book Award 2018, ein av dei mest prestisjetunge litterære prisane i USA. I høst er hun aktuell med essaysamlingen Hjartet i skalkeskjulet som inneholder ni essays om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift.