I 1880-årene gikk Kristiania over fra å være en «søvnig provinsby» til å bli en ekte hovedstad. Småbyens personlige tillitsbånd ble erstattet med storbyens freidighet, hvor et dårlig rykte ikke lenger løp like fort foran folk.

«Plattenslager», «spekulant» og «bedrager» kalles han i samtidige kilder – selv titulerte han seg gjerne som «direktør», «verkseier», «godseier» og «generalkonsul». På 1890-tallet bygget Georg Walentin Hammer seg på rekordtid opp til å bli Kristianias ledende eiendomsmegler, storspekulant og finansakrobat, med venner i den politiske eliten. Ingen i Norge uten nedarvet formue skal før ha vært i besittelse av så mange eiendommer og så store verdier.

Vidar Trædal gir et underholdende portrett av en eksentriker, ofte på kant med både lov og moral, i den perioden som framfor noen formet Oslo som vi kjenner den.