Helge Fæhn var den drivende kraft i utformingen av de nye liturgier som Den norske kirke tok i bruk i 1970- og 1980-årene. Som en av Nordens fremste liturgihistorikere behandlet han viktige sider av ritualenes fremkomst og utvikling gjennom hele kirkens historie, men med særlig bredde for tidsrommet etter reformasjonen.