Karen Elisabeth Grude Koht var en norsk pedagog og essayist. Hun var gift med Halvdan Koht. Koht var lærer blant annet ved Statens lærerinneskole på Stabekk fra 1911 til 1931, ved Sosiale kurser (senere sosialhøyskole) fra 1920 til 1931 og ved Den kvinnelige industriskole i Oslo fra 1925 til 1931. Hun studerte særlig pedagogikk og pedagogisk psykologi, og ga ut Mi fyrste bok (1921), Barna våre (1929) og en stor Pedagogisk psykologi (1937), den siste sammen med datteren Åse Gruda Skard.