Stan Getz var en amerikansk jazzmusiker, tenorsaksofonist og orkesterleder. Han var profesjonell musiker allerede som 15-åring, da familien hans bodde i New York City. Getz spilte i storband ledet av blant andre Jack Teagarden, Stan Kenton og Benny Goodman, og fikk sitt gjennombrudd som solist i Woody Hermans orkester i 1947–1949. Hans litt kjølige tone, inspirert av Lester Young, påvirket en hel generasjon saksofonister som la an en «cool» spillemåte, og hans nesten fullkomne instrumentteknikk, sammen med en enorm improvisatorisk begavelse, etablerte ham som en av jazzhistoriens fremste solister.Omkring 1960 oppholdt han seg og spilte mye i Skandinavia, og deretter var han meget sentral, i samarbeid med blant andre Charlie Byrd, Antonio Carlos Jobim og João og Astrud Gilberto, da den brasilianske bossa nova-musikken ble lansert internasjonalt omkring 1962.