Vittorio Taviani var en italiensk manusforfatter og filmregissør som virket sammen med broren Paolo Taviani (født 1931). De debuterte som dokumentarfilmregissører i 1950-årene, og fra spillefilmdebuten med Un uomo da bruciare (1962) samarbeidet de om regioppgaven. Deres symbolmettede, stiliserte og distanserte filmer var lenge preget av eksperimentering og hadde et begrenset publikum.Flere av filmene inneholder radikale og ubarmhjertige oppgjør med farsfigurer, som i revolusjonsallegorien Allonsanfan (Kampen fortsetter, 1974) og i gjennombruddsfilmen Padre padrone (Far og herre, 1977; Gullpalmen i Cannes), etter Gavino Leddas selvbiografiske roman.